Veiledende retningslinjer for sensur

Grunnlaget for sensurarbeidet i UH-sektoren er Universitets- og høyskoleloven § 11-7*. I den nye loven stilles det krav om to sensorer ved flere eksamener, se § 11-7 . 

Veiledende retningslinjer for sensur

(Vedtatt i 2015 og revidert av UHRs styre 18.09.2024) 

  • Kvalifikasjonskravet for sensor bør være det samme som kravet for å undervise i emnet. I særlige tilfeller kan relevant yrkeserfaring godkjennes som kvalifikasjon. 
     
  • Refleksjoner rundt habilitet er viktig ved oppnevning fra institusjonen, i tillegg til den enkelte sensors vurdering av egen habilitet. Habilitetskrav må ivaretas. Studentenes rettssikkerhet og hensyn til kvalitetssikring må være med i vurderingen ved oppnevning av sensorer.   
      
  • Praksis som inngår som en obligatorisk læringsaktivitet uten sluttvurdering har ikke krav om to sensorer. Praksis som skal sluttvurderes gjennom et sensurvedtak (A-F eller bestått/ikke bestått) har krav om to sensorer.   
     
  • Mappevurdering har ikke krav om to sensorer på de enkelte innleveringene/arbeidene. Karakteren fastsettes på grunnlag av en samlet sluttvurdering av alle prestasjoner i mappen. Det er denne samlede sluttvurderingen som evt. vil ha krav om to sensorer hvis den er på 15 studiepoeng eller mer.  
     
  • Begge sensorene kan komme fra den aktuelle institusjonen hvis ikke UH-loven har et eksplisitt krav om at minst en av sensorene skal være ekstern. Det er krav om minst en ekstern sensor ved sensur av studentenes selvstendige arbeid i høyere grad, det vil si at den eksterne sensoren ikke kan være ansatt ved den utdanningsinstitusjonen der det selvstendige arbeidet blir avlagt. 
     
  • Sensorene bør bestrebe seg på å bli enige. Ved særlige tvilstilfeller eller der hvor det ikke oppnås enighet, bør det vurderes å oppnevne en tredje sensor.  
     
  • Institusjonene skal utarbeide skriftlig sensorveiledning til alle typer eksamener både muntlige, skriftlige, praktiske og kliniske eksamener. Hvordan sensorveiledningen gjøres tilgjengelig for studenten er det opp til institusjonen å vurdere.  

 

For å få en god felles praksis bør følgende innarbeides i de sentrale styringsdokumentene ved institusjonene: 

  • Deltakelse i nasjonal samordning og erfaringsdeling av sensurarbeid  
  • Evaluering av vurderingsordningene 

 

*I lovproposisjonen defineres eksamen slik: «Med «eksamen» menes alle prestasjoner i form av praksis, muntlig fremføring, oppgaver og avhandlinger m.m., hvor det fattes sensurvedtak som føres på vitnemål eller annen dokumentasjon av resultater» (Prop. 126 L Lov om universiteter og høyskoler, s. 341). 

En arbeidsgruppe oppnevnt av UHRs utdanningsutvalg leverte i november 2015 en rapport om Retningslinjer for karakterskalaen bestått/ikke bestått (PDF, 2 MB) 

En arbeidsgruppe oppnevnt av UHRs utdanningsutvalg leverte i desember 2014: Sluttrapport - Vurdering av sensurordningane innan høgare utdanning (PDF, 11 MB)

Arbeidsgruppen leverte i september 2015 en omforent tilråding (PDF, 278 kB) (om definisjon av ekstern sensor og oppnevning)

Kontaktpersoner

Ann Elin B. Andersen
Seniorrådgiver
E-post
Mobil 41 55 37 40