Kritisk til regjeringens språkkrav

UHR forstår behovet for å styrke norsk fagspråk, men er kritisk til at regjeringen nå innfører krav om opplæring i norsk språk stipendiater og postdoktorer. Det er stor fare for at dette gjør Norge mindre attraktivt for internasjonale kandidater. I tillegg kan det føre til en stor økonomisk byrde for institusjonene.  

Sunniva Whittaker, styreleder i UHR Jon Petter Thorsen Aptum / UiA

 

I den nye forskriften for ansettelse i undervisnings-, forsknings- og rekrutteringsstillinger blir det krav om at doktorgradsstipendiater og postdoktorer i løpet av tilsettingsperioden skal gjennomføre 15 studiepoeng begynneropplæring i norsk språk. Dette får både arbeidsgiver og arbeidstaker ansvar for å følge opp.   

Kravet vil gi utenlandske unge forskere mindre tid til avhandlings- og prosjektarbeidet enn norske kolleger. Språkkravet kan derfor være diskriminerende for internasjonale ph.d.-studenter. Disse blir pålagt 15 studiepoeng merarbeid, samtidig som mange alt sliter med å fullføre på normert tid. Dersom dette skal løses ved å forlenge tilsettingsperioden, vil dette være en stor økonomisk byrde for institusjonene.  

Det er forskjell på å tilby norskopplæring og å sette det som et absolutt fra krav av alle, også ressursmessig. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at økt språkopplæring skal dekkes innenfor institusjonenes gjeldende rammebevilgning. Universitetene og høyskolene er ikke rigget for dette, verken økonomisk eller kapasitetsmessig. Det vil bety at man må prioritere ned andre ting, som utdanningskvalitet, forskningsaktivitet eller formidling. Dette kommer på toppen av en allerede svært krevende økonomisk situasjon for institusjonene.  

UHR er opptatt av å styrke norsk fagspråk. Det gjøres alt mye på institusjonene og i fagmiljøene. Vi arbeider for en kunnskapsbasert og nyansert debatt, og gode og målrettede tiltak.  
 
Sunniva Whittaker 
styreleder, Universitets- og høgskolerådet