Regjeringens forslag til budsjett for forskning og høyere utdanning er ikke ambisiøst nok. Det tar ikke hensyn til behovene for omstillinger i sektoren. For at Norge skal komme opp i tempoet som samfunnet trenger må satsingen opp – raskere.

«Satsingen på forskning er for svak og forsiktig – den må opp.  Samtidig kuttes det 300 millioner i rammene for høyere utdanning – inkludert ABE-kuttene. Det betyr at omstillingen svekkes og at det grønne skiftet forsinkes. Norge har ikke råd til noen av delene. Dette forventer vi at en ny regjering tar tak i på dag 1,» sier styreleder for Universitets- og høgskolerådet Sunniva Whittaker

1. Vi trenger en digitaliseringsmilliard for universiteter og høgskoler. Der har ikke regjeringen fulgt opp, og vi gleder oss til å se en ny regjering levere på dette.
2. Lærerutdanningen er forlenget til fem år, men det siste året er ikke fullfinansiert. Dette må på plass. Vedtar politikerne nye satsinger, så må de også følge opp med penger.
3. ABE-kuttene er på 0,5% og rammer kjernevirksomheten i sektoren. Disse må reverseres av en ny regjering.

Manglende digitaliseringssatsing

Regjeringen kommer ikke sektoren i møte med en digitaliseringsmilliard. Det er et tydelig behov for en digitaliseringsmilliard innen forsknings- og høyere utdanningssektoren. Selv innen pandemien var det tydelig at det ville være behov for et ekstraordinært løft for å sørge for at deler av sektoren vår raskere digitaliseres. Dette handler om omfattende kompetanseheving på alle nivåer, det handler om studiekvalitet, forenkling og mindre byråkrati. Det gjelder også faglige utfordringer der vi må heve oss.

Fullfinansiert lærerutdanning er ikke på plass

En femårig grunnskolelærerutdanning medfører økte kostnader for institusjonene på grunn av behov for ansatte med høyere kompetanse og mer praksis. Denne satsingen er vedtatt av politikerne, men enda ikke finansiert fullt ut.

ABE-kuttene må reverseres

Regjeringen følger også i dette budsjettet opp med et avbyråkratiserings- og effektivitetskutt (ABE). UHR mener regjeringen heller bør satse mer på kunnskapsutvikling. Et flatt administrativt kutt rammer ikke bare administrative funksjoner, men også støttefunksjoner til kjernevirksomheten ved våre universiteter og høyskoler. Dette kuttet må en ny regjering reversere.

Det ligger et stort ansvar på skuldrene til den nye regjeringen. De overtar en sektor som har store ambisjoner og som vil bli stadig viktigere for å sikre vår felles velferd, det grønne skiftet og god omstilling. Forskning og høyere utdanning er premissleverandører for dette.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) representerer alle norske universiteter og akkrediterte høyskoler som samlet har over 40.000 ansatte, 292.000 studenter og en omsetning på ca. 50 milliarder kroner.