UHR-Museum ønsker å vektlegge 

• universitetsmuseenes natur- og kulturhistoriske samlinger som en viktig forskningsinfrastruktur  
• digitalisering av universitetsmuseenes samlinger som en viktig del av åpen vitenskap 
• betydningen av grunnforskning 
• universitetsmuseenes for å formidle forskningsresultater og innsikt i forskningens vesen 
• universitetsmusenes rolle for å sikre en kunnskapsbasert offentlig samtale 
• satsning på hav og kystkultur

Forskningsinfrastruktur og betydningen av grunnforskning 

I kap. 1.2 og kap. 8.1.3 nevner Langtidsplanen eksplisitt behovet for å sikre universitetsmuseenes «unike samlinger for historie, kultur og identitet». Det er bra - og nødvendig, men det gjelder også våre naturvitenskapelige samlinger. UHR-Museum ønsker i den forbindelse å peke på at samlingene, både de kulturhistoriske og de naturhistoriske, utgjør en svært viktig forskningsinfrastruktur for både kultur- og naturvitenskap, til disposisjon for det nasjonale og internasjonale forskersamfunnet. 

Universitetsmuseene er viktige forskningsinstitusjoner innen empirisk rettet natur- og kulturhistorisk forskning. Empirien gir et ofte nødvendig faktuelt grunnlag for teoridannelse og forklaringsmodeller. Forskning på natur- og kulturhistoriske samlinger faller imidlertid ofte på siden av rådende forskningsprioriteringer. Dette utgjør en økende risiko for kunnskapssamfunnet, da sentrale samfunnsutfordringer ikke kan forståes isolert fra deres faktiske natur- og kulturhistoriske bakgrunn. Vitenskapelige samlinger er nøkkelressurser i denne sammenhengen sammen med universitetsmuseenes flerfaglige forskningsmiljø med særlig ekspertise innen kultur- og naturvitenskap. Museene forvalter både store vitenskapelige samlinger og vår nasjonale kunnskap og ekspertise om naturlig og kulturelt mangfold. For kulturhistoriske samlinger gjelder det kunnskaper om historiske røtter og kulturell utfoldelse – fra steinalderredskaper og vikingskip til kirkekunst og urfolksreligioner. For universitetsmuseene med naturhistoriske samlinger gjelder dette spesielt kunnskap om naturens mangfold - alt fra mineraler og fossiler til sopp og fugler. I en tid truet av en zoonotisk pandemi, ødeleggende klimaendringer og katalytisk masseutryddelse, har vi mer enn noensinne behov for empirisk ekspertise på naturmangfold og biologisk mangfold for å identifisere systemer og arter i fare.  

UHR-museum vil derfor oppfordre regjeringen til å tydeliggjøre betydningen av langsiktig forvaltning av de vitenskapelige samlingene som nøkkelarkiver for å svare ut grunnleggende samfunnsutfordringer i samtiden. Videre bør betydningen av forskning forankret i natur- og kulturhistoriske samlinger tydeliggjøres i meldingen som en forutsetning for å kunne høste kunnskap av de vitenskapelige samlingene. Samtidig bør betydningen av økt og forbedret infrastruktur for digitalisering av samlingene vektlegges. 

Grunnforskning og planens langsiktige prioriteringer

 UHR-museum vil også oppfordre regjeringen til å vurdere om de langsiktige prioriteringene i Langtidsplanen er optimale med tanke på å nå planens tre overordnede mål (dvs. styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, møte store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet). UHR-museum vil påpeke at den frie forskningen som kvalitetssikres gjennom internasjonale standarder er en helt vesentlig driver for et framtidsrettet kunnskapssamfunn. UHR-museum vil oppfordre regjeringen til å innarbeide fri grunnforskning som et selvstendig tema innen langsiktige prioriteringer.  

Forskningskommunikasjon og formidling

I kap. 1.5.4 tar Langtidsplanen opp spørsmål knyttet til demokratisk utvikling og offentlig debatt; elementer av dette berøres også andre steder, for eksempel i kap. 2.3 og 7.1–4.  

Når kunnskap i høyere grad blir felleseie, forstår vi bedre den verden vi lever i og kan møte utfordringene med bedre tilpassede redskap. I den forbindelse ønsker UHR-Museum å peke på en annen og sentral rolle i samfunnet for universitetsmuseene, nemlig som arenaer for forskningskommunikasjon; det vil si møteplasser for en dialog mellom akademia og samfunn. Universitetene er intet elfenbeinstårn fjernt fra samfunnet, men konstruksjonshaller, der de redskapene smis som blir avgjørende for å kunne møte utfordringene vi står overfor på en god måte. En løpende kritisk analyse av samfunnsutviklingen er et av de vesentlige bidragene fra universitetene, men analysene må i praksis forvaltes av både beslutningstakere og folk flest. Her blir universitetenes museer viktige fordi de i sitt vesen er institusjoner beregnet på kommunikasjon med et publikum.  

Den kunnskapsbaserte offentlige samtalen – museene som brobygger 

Dialogen mellom akademia og samfunn er forutsetning for en kunnskapsbasert offentlig samtale der viten er demokratisert – et felleseie. Universitetenes museer gir dem en enestående mulighet for å nå en bred offentlighet gjennom sin forskningskommunikasjon og -formidling. Forskningskommunikasjon er ikke bare å formidle forskningsresultater, men også å gi innsikt i hvordan forskning foregår, hvorfor den er viktig, og hva vi må vite mer om for å forstå verden bedre. Samfunnet kan bare nyttiggjøre seg kunnskap som produseres dersom den deles og gjøres forståelig. Det myndiggjør oss alle og setter oss i stand til å delta i den offentlige samtalen. Universitetsmuseene har i dette en unik og i økende grad nødvendig rolle som brobygger mellom akademia og samfunn.  

Til den tematiske prioriteringen hav 

UHR-museum stiller seg meget positiv til regjeringens ambisjon om mer samarbeid og bedre koordinering mellom departementene. Mer synergi og samarbeid mellom Kunnskaps- Kultur- og Klima- og miljødepartementet er fremhevet i flere stortingsmeldinger, noe UHR-museum mener er et viktig signal. Vi oppfordrer regjeringen til å legge dette til grunn også ved fornyingen av Langtidsplanen.  

I den nylig fremlagte Stortingsmeldingen Musea i samfunnet – tillit, ting og tid (Meld. St. 23 (2020–2021) legges det vekt på betydningen av god forvaltning av Norges kystkultur. Vektleggingen av kystkultur i meldingen bygger etter UHR-Museums oppfatning en bro mot Langtidsplanen for forskning og høyere utdannings vektlegging av hav som satsningsområde. UHR-Museum oppfordrer regjeringen til å se satsningen på kystkultur i sammenheng med satsningen på hav og dermed åpne for flere synergier mellom departementenes satsninger og økt samarbeid på tvers av museums- og UH-sektorene.